Forfatter: Ingrid Valde

Roald Arentz, medlem av Rødt, Anders Ekeland, medlem av SV, Øyvind E. Hansen, medlem av Rødt og Ingrid Valde, medlem av MDG

Hvorfor er over halvparten av CO2-utslippene siden 1751 sluppet ut de 30 siste årene? Hvorfor har det ikke blitt lagt en avgift på utslipp som har steget jamt og trutt? Det enkle og riktige svaret er: gule vester.

Regjeringer tør ikke å innføre en karbonavgift på grunn av redselen for sosial uro. Men de kunne ha unngått dette ved å innføre en karbonavgift til fordeling. Da ville folk med vanlige inntekter blitt kompensert for prisstigningen. De med lave inntekter får økt inntekt – og de med høye inntekter, ville tape. Vi ville få mindre utslipp og mindre forskjeller.

Men høyre- og sentrumsorienterte regjeringer har ansett skatteletter til sine rike sponsorer som viktigere enn å bekjempe klimaproblemene.

Gitt redselen for folkeopprør var det helt forutsigbart at «Vesten» ville ty til alle typer sanksjoner, bortsett fra den som rammer Putin hardest, nemlig en total boikott av russisk olje og gass. Dette påpekte Bill McKibben (leder for 350.org) i Guardian allerede 26. februar. Etter hvert som dagene har gått og solidariteten med det kjempende ukrainske folket har økt, har det blitt politisk mye vanskeligere å argumentere mot en full boikott.

USA, som er nettoeksportør av olje og gass, gikk 8. mars inn for full boikott. Tyskland (og EU) nøler fortsatt med å gå til dette skrittet av den enkle grunn at Tyskland er veldig avhengig av russisk gass. Havnearbeiderne i Liverpool og deres kolleger i Nederland har imidlertid ikke nølt. De har nektet å losse Putins gass.

«Det beste for klimaet er at prisen forblir høy.»

Alle som virkelig støtter det ukrainske folket må gå inn for full boikott nå, også etter et eventuelt ukrainsk nederlag.

Kostnadene, i form av økte priser, blir veltet over på forbrukerne, samtidig som oljefondet vårt vokser i rekordfart. Statkraft tjener også veldig godt på skyhøye strømpriser.

Dette er ikke bærekraftig. Opptøyer mot økende priser – bensin, strøm og alt annet petroleumsrelatert – vil komme hvis man ikke kompenserer vanlige folk for prisstigningen.

I motsetning til de lave olje- og gassprisene fra høsten 2014 er nå karbonprisen svært høy og en karbonavgift på toppen av dette er uaktuelt. Men det er likevel mulig å anvende KAF-mekanismen. Regjeringen har budsjettert med en oljepris på 67 dollar per fat – budsjettet avhenger av denne prisen for å gå i hop. De super-inntektene (krigsprofitten) som skyldes oljepris på over 67 dollar fra olje, i tillegg til skyhøye gassinntekter, kan derimot deles ut til befolkningen som karbonavgift til fordeling. Med like mye til alle går omtrent 70 prosent av befolkningen i pluss. I budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV skulle KAF utredes, nå må bare KAF iverksettes. Regjeringen har støtte for det fra SV, Rødt, MDG og sannsynligvis Frp.

Som Jonas Gahr Støre sa under nedstenging og skyhøye strømpriser i desember 2021: «Fordi krisen rammer urettferdig, må politikken være rettferdig». Det er minst like sant i dag.

En høy og forutsigbart stigende pris på karbon trengs for å avkarbonisere økonomien. Nå har vi fått en høy pris i fanget, og det beste for klimaet er at prisen forblir høy. Det er bare politisk mulig om vanlige folk kompenseres og stimuleres til å gjøre grønne valg. Dersom prisen faller, må en innføre en karbonavgift som holder den oppe, på en sosialt rettferdig måte gjennom å skattlegge de rike og gi til de fattige. I land som ikke håver inn penger når olje- og gassprisene går til himmels, er det de med privatjet og lignende som må stramme inn livreima betraktelig.

Dette er ingen annonse for en jobb eller for en tjeneste. Det er en oppfordring til en bedre type politikk.

Det vi vet er at vi må få ned utslipp av CO₂ og andre klimagasser, for å fortsette å kunne leve gode liv i hensiktsmessige samfunn uten alvorlige konsekvenser av høyere globale temperaturer. Hvordan kan vi få ned CO₂-utslippet når mye av det kommer av private, for eksempel mens vi er underveis eller når vi forbruker varer?

Ved å gjøre grønne valg kan vi øke overskuddet på klimatusenlappen.

God kombinasjon

Utslipp skaper kostnader for oss selv, og vi er vant med at vi betaler penger for tjenester, og må passe på at vi ikke forbruker mer enn vi har av inntekt. At vi betaler inn en avgift fordi vi slipper ut CO₂ og andre klimagasser, blir foreslått som en god måte å kombinere disse to faktaene med hverandre. Når vi betaler inn avgift, tenker vi oss kanskje mer om før vi bidrar til klimautslipp. Kanskje det finnes situasjoner der vi kan unngå slike utslipp

Men avgifter er udemokratiske, de slår skjevt ut. Bensin med en høy avgift koster like mye for alenemoren som for milliardæren. Hva skal vi gjøre med alle kronene som kommer inn? Vi fordeler dem ut, og vi kaller det for klimabelønning! Summen som kommer inn blir fordelt ut til hver enkelt. For eksempel: alenemoren får 1000 kroner i måneden, og hver av hennes barn får den samme summen. Bruker hun 500 kroner i avgifter går hun langt i pluss og blir belønnet for å ha et smalt utslipp. Hva med oss som bor på bygden, som ofte trenger bil og ikke har kollektivtrafikk å stole på? Kanskje vi bruker like mye kroner som vi får inn igjen? Det er de som betaler mer enn gjennomsnittet som får mindre igjen enn de betaler ut. Disse er beregnet å omfatte cirka 30 prosent av befolkningen, og det er den rikeste delen av befolkningen.

Ville du byttet ut bensinbilen?

Hvis du levde i et slikt system, ville du byttet ut bensinbilen med en elbil neste gang du skulle skifte ut bilen? Kanskje ville gleden ved å sykle øke ved at du faktisk sparte avgift og fikk mer penger å rutte med, fordi du fikk mer tilbakebetalt enn du betaler i avgifter? Ved å gjøre grønne valg kan vi øke overskuddet på klimatusenlappen.

Dette er ingen utopi. Lignende system har blitt innført i Canada, og i Østerrike. Det er flere politiske parti, MDG, Rødt, SV og Naturvernforbundet i Norge i dag som har en slik klimabelønningsordning i sitt program. Nå er den vedtatt utredet i statsbudsjettforliket. Når blir det innført? Når blir du belønnet for at du forbruker mindre enn gjennomsnittet? Det avhenger av hva du gjør i din fagforening, i ditt politiske parti.