Klimabonus notat: Innledning

Et felles forslag om en sosialt rettferdig karbonavgift?

Dette notatet er skrevet av en aktivistgruppe^[1], som arbeider for en sosialt rettferdig karbonavgift på forespørsel fra Naturvernforbundet.

Hovedpunktene som notatet tar til orde for:

• En sosialt rettferdig karbonavgift (SRK) er et helt sentralt virkemiddel for å redusere klimagassutslippene.
• For at SRK skal få politisk gjennomslag, er det avgjørende at partiene som i dag har SRK på programmet (MDG, Rødt, SV og til dels V) ikke bare har en felles tilnærming til hva som er hovedprinsippene i ordningen, men blir enige om ett felles forslag på alle viktige punkter:
  • Navnet, i dag brukes det ulike navn, vi foreslår Klimabonus som felles navn
  • Størrelsen på tilbakebetalingen, vi foreslår 1000 kroner per månded i 2026. Beløpet økes med 1000 kroner hvert år, slik at det i 2030 er 5000 kroner per måned.
  • Skal staten beholde de inntektene CO2-avgifter gir i dag. Vi går inn for det.
  • Skal det være ulik tilbakebetaling i hhv. sentrale strøk og distriktene. Vi drøfter dette og ser på ulike alternative definisjoner av sentrum/periferi.
  • Skal alle få lik tilbakebetaling, eller skal ordningen ha inntektsgrenser
  • Når det gjelder forholdet til EUs kvotesystem, karbon «vernetoll» og refusjon til eksportbedrifter, så skisserer vi bare hvordan dette kan håndteres, uten å meisle ut et veldig konkret program.

[Disse spørsmålene er foreløpig drøftet i egne notater for drøfting og kommentarer. Målet er en helhetlig tekst med flere kapitler.]

Ønsket er at partier og organisasjoner som går inn for en sosialt rettferdig karbonavgift (SRK^[2]), som et sentralt virkemiddel for å redusere klimagassutslippene, skal komme fram til et felles forslag før stortingsvalget i 2025.

MDG, Rødt og SV har i mange år hatt SRK i sine alternative statsbudsjettforslag. Venstres landsmøte i 2022 vedtok å «Innføre en ordning med klimabelønning», men så vidt vi kan se har det ikke resultert i konkrete forslag i Venstres alternative statsbudsjett for 2024 eller andre konkrete utspill om klimabelønning.

Er det mulig å innføre en sosialt rettferdig karbonavgift?

Det er nå innført SRK ordninger i Canada, Sveits og Østerrike, så det er helt klart politisk mulig å innføre SRK. Kvoteprisen i EU er blitt tidoblet i forhold til perioden 2012 – 2018 hvor kvoteprisen var mellom 5 og 10 Euro. Det var så lavt at det ikke hadde noen effekt på de totale utslippene i EU^[3]. Etter at den begynte å stige sakte høsten 2018 har den aldri vent tilbake til dette null-effekts nivået. De siste årene har den til tider vært snaue 100 Euro, omtrent det samme som den norske CO2-avgiften.

Da kvoteprisen nådde et helt annet nivå og når EU nå vil utvide kvotepliktig sektor fra 40% til 70% av økonomien, ikke minst transport, dvs. bensinprisen, så må EU også ha en viss tilbakebetaling. Derfor opprettet EU sitt «Social Fund». Det har mange svakheter som omfordelingsmekanisme, men viser at man skjønner at en viss grad av tilbakebetaling/omfordeling er nødvendig hvis man skal unngå å få gatene fulle av gule vester og høyrepopulister^[4].

Vi så også denne akutte politiske nødvendigheten av å «beskytte» husholdninger med vanlige inntekter når strømprisen i deler av Norge steg dramatisk fra høsten 2021. Innføring av strømstøtte var ikke planlagt og ordningen er ikke sosialt rettferdig eller noe effektivt ENØK tiltak. At en kraftig økning i strømprisen som ga det offentlige Norge store inntekter måtte – og kunne – kompenseres, har fått mange til å skjønne at en nødvendig og stor økning i karbonprisene også må kompenseres. Skal det bli politisk mulig med en kraftig og vedvarende stigning i karbonprisen, må normale og lavere inntekter «beskyttes» (kompenseres) på samme måte som mot de økte strømprisene. Politisk er det nå bedre grunnlag for å få innførte en SRK i Norge, for SRK er innført i tre land allerede og strømstøtten viste at «If there is a will, there is a way. If there is no will there is only excuses».

Hvorfor har ikke SRK fått større og kraftigere oppslutning?

Det er mange årsaker til at SRK ikke har fått tilstrekkelig oppslutning i Norge, men en av dem er helt klart at de partiene som har hatt SRK i programmet ikke har forsøkt å komme fram til et felles, konkret forslag til SRK. SV fikk i tekstvedlegget til statsbudsjettet for 2021, de såkalte «verbalene», med et punkt om at SRK (grønn folkebonus) skulle utredes. Den utredningen saboterte regjeringen^[5]. Dermed manglet partiene en utredning som kunne vært nyttig for å komme fram til et felles forslag. De notatene som styret i Klimabelønning Norge (heretter arbeidsgruppen)har utarbeidet er et forsøk på å svare på noen av de spørsmålene en offentlig utreding burde ha svart på.

Poenget med dette utredningsarbeidet er ikke å gi et svar med to streker under. Mange punkter er det like viktig å drøfte ulike løsninger. Men målet burde være å finne en felles løsning, da fordelen ved et felles forslag er store. På mange punkter er utformingen av SRK i Norge et spørsmål om politisk skjønn, om hvordan en vurderer hva som er effektivt/mulig politisk.

Hovedårsak – lav tilbakebetaling

Arbeidsgruppen mener at den viktigste årsaken til at SRK ikke har fått større oppslutning er at partiene ikke har hatt et høyt nok tilbakebetalingsbeløp. Grovt sett har det vært på en drøy hundrelapp i måneden, lavere for personer i sentrale strøk, ingen tilbakebetaling til personer med inntekter over en halv million. Klimaet synes å ikke være viktigere enn en halvliter i måned^[6]. Når tilbakebetalingen – og dermed CO2‑prisen er så lav, så skjer det ingenting politisk og dermed heller ikke noe med utslippene.

Arbeidsgruppa mener at nøkkelen for at et felles forslag skal få mer oppmerksomhet er at man starter med å tilbakebetale det tidoble, en tusenlapp i måneden, «den grønne tusenlappen» i 2026. Det stiger med 1000 kroner i året, slik at i 2027 er det 2000 kroner i måneden. I 2030 5000 kroner i måneden.

En grønn tusen lapp – som øker med en grønn tusenlapp i året gir en økning – veldig grovt regnet, på 5 kroner i år og gir en bensinpris i 2030 på om lag 35 kroner. Det er den nedre grensen i bensinprisen, dersom vi skal nå klimamålene i 2030 ifølge transportetatene^[7].

Arbeidsgruppa mener at månedlig tilbakebetaling på samme måte som barnetrygd er politisk veldig viktig. Det å tilbakbetale i form av lavere personfradrag gjør tilbakebetalingen mye mindre synlig, for dem som bekymrer seg mer om «slutten på måndeden» enn «slutten på verden». Da holder det ikke at kompensasjonen for stadig økende priser kommer 12 måneder senere, i ligningsoppgjøret.

Tilbakebetaling – sentrum versus periferi

Arbeidsgruppa mener at tilbakebetalingsbeløpet bør være et «rundt og enkelt tall» for det store flertallet. Hvis partiene mener at det er politisk nødvendig å ha en geografisk differensiert tilbakebetaling, bør man multiplisere «grunnbeløpet» med en faktor. I Østerrike er denne forskjellen stor, fra 145 Euro i byene til 290 Euro i de mest avsidesliggende områdene av Østerrike. Det er det ikke politisk enighet om distriktsprofilen i Østerrike^[8].

Argumentet for distriktsprofil er hovedsakelige at i distriktene må man kjøre mye bi, samtidig som de i mindre grad har råd til elbil. I Østerrike er elbilenes andel av nyregistrerte biler ca 15% og 6% for ladbare hybrider. I Norge er elbilandelen av nybilsalget en helt annen. Selv i Finnmark er få kommuner som har færre elbiler enn 65% av nybilsalget^[9]. Hvis «alle» i Norge kjøper elbil, skal en da ha en differensiert tilbakebetaling? Tall, statistikk kan ikke avgjøre det spørsmålet, for selv om elbilen er blitt allemannseie, er det ikke sikkert at «Kari Normann» mener at det gjør en distriktsprofil unødvendig. Det kjøres mer bil i fylkene rundt Oslo (tidl. Viken) enn i Finnmark.

I arbeidsgruppa som har laget dette notatet var og er det ikke enighet om en bør ha distriktsprofil. Det er delte meninger i alle partier som er for SRK. Vi har derfor valgt å legge fram argumenter for og imot ulik tilbakebetaling i et eget notat.

Vi tror det viktigste er at de tre partiene har et felles forslag. Da kan man se hva slags «mottakelse» dette får i ulike deler av landet og eventuelt gjøre endringer i den geografiske inndelingen etter hvert. Vi advarer mot er å utsette innføringen i påvente av mer statistisk og/eller utredninger. Et slikt mangedimensjonalt problem må avgjøres skjønnsmessig/politisk, med bakgrunn av hvordan man tror «folk» vil reagere.

Vi har også skrevet litt om SRK i andre land, Canada, Sveits og Østerrike. Videre noe om EUs kvotesystem og om «Fit for 55%». Norge er en del av EUs kvotesystem, slik at innføring av SRK i Norge ikke kan skje uten å ta hensyn til EUs klimapolitikk. Det betyr ikke at vi skal ta EUs kvotesystem som noe som er uforanderlig eller veldig presist definert eller ikke også kan kombineres med innføring av SRK. EUs kvotehandelssystem har ikke vært noen hindring for å innføre nasjonale CO2-avgifter hverken i Norge eller andre land^[10]. Det er rom for nasjonale tiltak og ordninger.

Andre spørsmål som bør drøftes

Det er en del andre spørsmål som reises for fastsetting av en mer «riktig» karbonpris. Noen mener at prisen være om lag 1000 kroner tonnet, eller grovt regnet 100 Euro. Når kvoteprisen i EU har nå nådd dette nivået, kommer spørsmålet om konkurranseevne umiddelbart på dagsordenen, for både konkurranseutsatt industri og eksportindustri. Det er bakgrunnen for at EU er i ferd med å innføre en «karbonvernetoll», eller Carbon Border Adjustment Mechanism, som forkortes CBAM^[11]. I de nåværende CBAM forslaget er det bare noen utvalgte importprodukter som må betale vernetoll. Det er ikke lagt opp til at eksport industrien får refusjon for utgiftene til kvoter for at deres konkurranseevne ikke skal svekkes vesentlig. Forholdet til EUs kvotesystem, «Fit for 55&», CBAM, Social Fund etc. bør en ha satt seg inn i og tenkt igjennom, slik at en kjenner til utfordringene. Men etter Arbeidsgruppas mening trenger en ikke en felles konkret løsning på disse spørsmålene. Detaljene må helt klart utredes nærmere.

Vi håper at dette notatet kan bidra til de partiene og politiske organisasjonene som er for SRK kan enes om et forslag i valgkampen i 2025. Dette tror vi vil bidra til å løfte den viktige debatten omkring innføring av sosialt rettferdige karbonavgifter som vil virke.

1. Styremedlemmer i Klimabelønning Norge, nettside klimabelonning.no, også på FB. ↑

2. Vi bruker her «sosialt rettferdig karbonavgift», SRK, for å unngå å bruke et av de ulike partienes betegnelse på SRK. ↑

3. Det var en viss effekt i kraftsektoren. At effekten er liten skyldes at kvotesystemet bare omfatter ca 40% av utslippene og at viktige sektorer har fått store mengder gratis kvoter og selv med lav pris ga det gode inntekter. ↑

4. https://carbonmarketwatch.org/publications/faq-social-climate-fund/ ↑

5. https://www.klimabelonning.no/2022/11/dette-er-ingen-utredning-klassekampen-07-11-22/ ↑

6. Dette er ikke en presis beskrivelse av partienes forslag. MDG har en flyseteavgift som gir 2600 per person, dvs. drøye 200 kroner i måneden, men 200 kroner pluss 25 kroner som tilbakebetaling for økt avgift på bensin er ikke noen «bombe». ↑

7. /https://www.regjeringen.no/contentassets/f517f097ff11468fbb8087f6bc981c43/felles-svar-prioppdrag-310323/klimabaner.pdf (s. 5) ↑

8. https://www.ots.at/presseaussendung/OTS_20240529_OTS0196/bundesrat-besiegelt-klimabonus-fuer-2024-bis-zu-290-je-nach-wohnort ↑

9. https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/bilparken/artikler/nysgjerrig-pa-elbiler-i-norge-se-siste-elbilstatistikk-her ↑

10. https://taxfoundation.org/data/all/eu/carbon-taxes-in-europe-2023/ (figuren bør brukes i et eget avsnitt om karbonavgifter i Europa. ↑

11. Se https://carbonmarketwatch.org/publications/cbam-a-brief-explanation/ for en rask innføring i EUs versjon av karbonvernetoll ↑

Tilbake til:
Oversiktsside over notater,
Felles forslag til Klimabonus