Klassekampen 28. februar 2025
Remi Sølvberg (Landsmøtedelegat og 1. kandidat til Stortinget for Rødt i Østfold)
Vanessa Riviere (Leder Rødt Moss)
Øyvind E. Hansen (Studieansvarlig, Rødt Moss)
For Rødt som et sosialistisk arbeiderparti og forkjemper for en rettferdig klimapolitikk, er det avgjørende at landsmøtet denne helga vedtar en kraftfull klimarabatt som reelt både vil bedre økonomien til folk flest og få ned utslippene. Den puslete utgaven partiet har i dag, og som videreføres i programkomiteens forslag til nytt Arbeidsprogram, er verken egna til å redusere utslippene eller forskjellene.
Skal vi få ned utslippene så mye og så raskt som klimakrisa krever, må CO₂-avgiften på selskapene som produserer, importerer og omsetter fossil energi bli mye høyere enn i dag. Bensin- og dieselprisen må gå kraftig opp og forbruket kraftig ned. Og det må skje fort.
Men en slik kraftig økning vil føre til massiv motstand, gule vester i gatene og grobunn for høyrenasjonalisme – dersom den ikke kombineres med fordeling.
Derfor må landsmøtet sørge for å vedta forslagene om en langt mer kraftfull klimarabatt, med en høy og økende CO₂-avgift og en tilbakebetaling til alle som virkelig monner: ‘Den grønne tusenlappen’, tusen kroner i måneden fra første år, som siden øker år for år.
Det betyr en CO₂-avgift som starter på to tusen kroner per tonn CO₂ allerede i 2026, ikke først i 2030, slik stortingsflertallet vil, og som deretter øker årlig med 2000 kroner per tonn. En slik økning i CO₂-avgiften, er hva Statens vegvesen og de øvrige transportetatene, i sin utredning for regjeringa (Klimabaner, 2023) konkluderer med er nødvendig for at Norge skal nå målet om 55 prosent utslippskutt i 2030.
En kraftfull klimarabatt betyr at både klimaet og folk flest vil tjene på CO₂-avgiften – og jo mer, jo høyere den blir. Mens fossilkapitalen og de rikeste med høyt forbruk, vil gå tapende ut. Utslippene reduseres, ulikhetene utjamnes.
En høy og økende CO₂-avgift på fossilkapitalen med full tilbakebetaling til folk, vil også muliggjøre en demokratisk og planmessig nedtrapping av petroleumssektoren.
Å få dette på programmet vil også bety at Rødt, i allianse med fagbevegelsen og progressive politiske krefter ellers, vil presse på for at Norge i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon, aktivt skal søke støtte til en karbonskatt på internasjonal skipsfart og luftfart, som går til FNs solidaritetsfond for klimatiltak i det globale sør.
Naturvernforbundet og Trondheimskonferansen, med viktige deler av fagbevegelsen, støtter klimarabatt (også kalt KAF/karbonavgift til fordeling, folkebonus og klimabelønning). Det samme gjør partiene SV, MDG og Venstre, selv om de har det til felles med Rødts nåværende klimarabatt at CO-avgiften og tilbakebetalinga er ubetydelig. Også i Ap begynner ting å skje.
Rødt har en historisk mulighet til å gå i front for en klimarabatt som faktisk vil bety noe, både for folk og klima, og dermed kan bli en vinnersak.