Klassekampen 14.10.2024
Hallvard Birkeland (Medlem av SV)
Ingrid Valde (Medlem av MDG)
Øyvind E. Hansen (Medlem av Rødt)
Arbeiderpartiet sitt forslag til program inneholder noen lovende formuleringer om at klimaavgifter må økes, men på en rettferdig måte: «For Arbeiderpartiet er det avgjørende at ikke vanlige folk opplever å sitte igjen med en for stor del av regningen, når vi tar grep for å omstille økonomien.» De vil «sørge for økt omstilling og rettferdig klimapolitikk, blant annet ved å utvikle gode ordninger for tilbakeføring av klimaavgifter.»
Det som åpenbart har inspirert programkomiteen til dette forslaget er konseptet kjent som karbonavgift til fordeling. Det innebærer at CO2-avgifta som innbetales av Equinor og andre stadig skal øke, og dette vil påvirke alle priser i samfunnet. Regninga havner til sjuende og sist hos den vanlige forbruker. Men økningen i avgift skal ikke gå til staten, men utbetales med et likt beløp til alle innbyggere. Da vil småforbrukere tjene på ordningen – jo høyere avgift, jo mer tjener de. Derimot vil storforbrukere – som superrike med eget privatfly – tape kraftig på den.
I Norge går både Naturvernforbundet, Rødt, SV, MDG og Venstre inn for varianter av en slik klimabonus. Men alle bruker forskjellig navn på ordningen (klimarabatt, grønn folkebonus, klimabelønning). Og ingen av partiene tør å foreslå et nivå som vil gi merkbare utslipskutt eller merkbar tilbakebetaling for den enkelte forbruker
Når som Arbeiderpartiet ser ut til å åpne for konseptet, må alle krefter som allerede støtter dette gå inn for å innføre ordningen på et effektivt nivå, og med et felles navn: Klimabonus. Nivået bør være så høyt at alle får utbetalt 1000 kroner i måneden i kompensasjon! Om Norge innførte dette, ville det vakt stor oppmerksomhet internasjonalt.
Derfor bør venstresidas, miljøbevegelsens og ikke minst fagbevegelsens slagord i valgkampen bli: Fram for den grønne tusenlappen.