Det er skremmende at Finansdepartementet ikke begriper poenget med klimaavgift til fordeling.
Dette er ingen utredning!
KRONIKK
Truls Gulowsen (leder, Naturvernforbundet) og Hallvard Birkeland (styremedlem, Naturvernforbundet Hordaland)
EKSTREMT: Regjeringens bestilte utredning av en omfordelende klimaavgift bærer preg av at byråkratene ikke har skjønt det, mener Naturvernforbundet. Her etter brannens herjinger i California i USA.
Sommeren var preget av ekstremvær. Hetebølger, skogbranner, flommer har tatt levebrødet og livet fra mange. Bare i Pakistan har mange millioner blitt drevet på flukt. Årsaken er stadig økende klimagassutslipp.
Økonomer flest mener at det mest effektive tiltaket for å redusere utslipp er å sette prisen på fossil energi slik at den reflekterer skadene denne varen påfører miljøet. Men det har vært politisk vanskelig å sette prisen høyt nok til at etterspørselen faktisk reduseres. I EU er fortsatt ikke transportsektoren omfattet av kvotemarkedet. «De gule vestene» viser hvorfor: Høyere karbon- og dermed bensinpris rammer hardest de som har lite fra før, og det finner de seg ikke i.
Det var derfor et viktig gjennomslag da Stortinget for et år siden ba regjeringen utrede en omfordelende modell for klimaavgift. Det ble spesielt pekt på SVs forslag om «grønn folkebonus», som stort sett er det samme som MDGs «klimabelønning». Forslagene bygger på karbonavgift til fordeling (KAF), som Naturvernforbundet har foreslått siden 2015. Denne innebærer at avgiftsmidlene fra en kraftig økt CO 2 -avgift betales ut igjen til alle innbyggere med et likt månedlig beløp til hver enkelt. Da vil de som forbruker mye, bare få kompensert litt av forbruket sitt, mens de som forbruker lite vil bli overkompensert – og tjene på avgiften.
Regjeringens utredning er nå presentert som et vedlegg til statsbudsjettet. I stedet for å nedsette et bredt utvalg har de trolig overlatt jobben til byråkratiet. Teksten bærer preg av å være en bestilling av kjapp avliving av KAF. Utrederne avfeier hele konseptet ved å hevde at lik kompensasjon «ikke er omfordelende». Men klimaavtrykket til hver enkelt henger tett sammen med hvilken økonomi man har: Folk med god råd forbruker mer og har derfor stort sett et klart høyere klimaavtrykk enn for eksempel en student eller renholder som bruker kollektivtrafikk eller sykkel, og sjelden flyr. Dermed vil kompensasjon med et likt beløp til alle selvsagt være klart omfordelende fra rik til fattig, og fra storforbruker til småforbruker. Det er skremmende at Finansdepartementet ikke begriper dette, særlig etter de siste årenes utvikling av konseptet med flate tilbakebetalinger gjennom både korona- og strømstøtte.
«Vi mottar da skattepenger rett på konto?»
Det brukes også plass på å argumentere for hvor komplisert det blir å etablere en egen ordning for tilbakebetaling av klimakompensasjon. Av alle mulige praktiske problemer, kan ikke dette være noe vesentlig hinder i vår digitale tid? Vi mottar da både barnetrygd og skattepenger rett på konto? En annen innvending er at beløpet som skal betales tilbake til hver av oss angivelig blir på bare 200 kr i året, som tilsvarer den symbolske økningen i CO2-avgift som blir foreslått i statsbudsjettet. Dette sier jo sitt om hvor lite alvorlig regjeringen tar klimatrusselen.
Utrederne godtar at den mest synlige kompensasjonen vil være direkte utbetaling til hver enkelt. Likevel foreslår man i stedet å kompensere bare bilistene, ved å redusere veibruksavgiften – selv om det samtidig innrømmes at dette motvirker selve hensikten med CO 2 -avgiften. Som de selv sier, vil jo en kompensasjon til kun bilister, og til de av disse som kjører mest bil, nettopp være omvendt omfordelende – altså det motsatte av oppdraget.
Å omtale teksten fra regjeringen for en utredning er å ta hardt i. Vi vil hevde at en utredning av omfordelende klimaavgift også må vurdere effekten forskjellige avgiftsnivåer vil ha på utslippene, men dette er ikke diskutert. Dette er underlig, siden hovedbegrunnelsen for KAF-modellen er at en sosialt rettferdig fordeling vil gjøre det mulig å heve karbonavgiften til et nivå der den får virkelig effekt. Dette skjer ved gradvis og forutsigbar årlig heving av avgiften – i prinsippet inntil fossil energi er gått ut av bruk. Dette vil selvfølgelig etter hvert medføre utfordringer for eksporten, og med importvarer som ikke har karbonpris.
Regjeringen står fortsatt på at norsk oljevirksomhet skal «utvikles, ikke avvikles», med begrunnelsen om at andre land angivelig står klar til å ta over produksjonen om Norge skulle trappe ned. Vi er ikke enige i denne analysen. Men når regjeringspartiene altså mener at etterspørselen må synke før Norge skal redusere oljevirksomheten, kreves det et overbevisende svar på hvordan etterspørselen skal senkes. Her er betydelig økning i karbonpris en viktig del av løsningen. Hittil har fornybarrevolusjonen internasjonalt bare kommet som kakepynt på toppen av et stigende forbruk av fossile brennstoff. Slik kan det ikke fortsette.
Vi håper derfor at de kommende budsjettforhandlingene vil konkludere med at utredningsoppdraget ikke er utført på tilfredsstillende måte. Stortinget må da på nytt bestille en utredning av omfordelende klimaavgift, med henblikk på innføring i statsbudsjettet 2024. Da må det oppnevnes et bredt utvalg som også inkluderer folk som både forstår KAF-konseptet og som tar klimatrusselen på tilstrekkelig alvor. Det haster, og jobben må gjøres skikkelig.