Stå på krava, SV!

TRE MOT TO: SVS PARTILEDER AUDUN LYSBAKKEN FORHANDLER I PRAKSIS OGSÅ PÅ VEGNE AV RØDT OG MDG, SKRIVER FORFATTERNE. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ

Amin Alexander Røine og Hallvard Birkeland,SV-medlemmer

Ny regjering

Amin Alexander Røine og Hallvard Birkeland

Alle de tre rødgrønne miljøpartiene gjorde gode valg. Til sammen har SV, Rødt og MDG 16,2 prosent oppslutning, mot Senterpartiets 13,5. På grunn av sperregrensen har de tre 24 representanter, mot Senterpartiets 28 representanter.

SV har hele veien klart signalisert at de er villige til å gå i regjering hvis forhandlingsresultatet innebærer en ny kurs, det vil si en helt annen kurs for miljø, for sosial rettferdighet og for fred enn forrige gang vi hadde en rødgrønn regjering. Om forhandlingsresultatet er godt nok, skal avgjøres ved en uravstemning i SV. Dermed er naturlig nok alle på venstresida opptatt av dette. For SV forhandler i praksis ikke bare på egne vegne, men for alle som vil ha en ny kurs.

Vi mener at noen krav er så viktige at hvis de ikke er på plass, så vil vi oppfordre alle SV-medlemmer til å stemme nei til forhandlingsresultatet. For det første må baseavtalen med USA som Frank Bakke-Jensen forhandlet fram, blankt avvises. SV kan ikke delta i en regjering som gjør et enormt tilbakeskritt i basepolitikken. For det andre må Norge signere forbudet mot atomvåpen. Dette kravet støttes av 80 prosent av befolkningen, LO, Den norske kirke og to tidligere statsministre (Jagland og Bondevik). En skal lete lenge etter et så viktig og mindre «ekstremt» krav enn dette. Et rettferdig grønt skifte var hovedtemaet i valgkampen. MDG, Rødt og SV har gått inn for at vanlige folk må tjene på klimapolitikken. Alle har gått inn for at CO2-avgiften må tilbakebetales direkte til folk hver måned med en lik andel til alle. De rike taper og vanlige folk vinner. Derfor må den nye rødgrønne regjeringen ta i såpass med CO2-avgiften og tilbakebetalingen at det merkes – både på klimautslippene og på vanlige folks konto. Siden mange i fagbevegelsen og Ap og et stort mindretall i Sp er positive til klimabelønning, er den rødgrønne tusenlappen et realistisk rødgrønt kompromiss.

Altså: uten status quo i basepolitikken, signatur på atomvåpenforbudet og en rødgrønn tusenlapp: Stem nei! Vi oppfordrer Rødt og MDG til umiddelbart å støtte disse kravene for å styrke SVs forhandlingsposisjon og gjøre dem til en ufravikelig del av forhandlingsgrunnlaget. SV har landsstyremøte til helgen, og Norge venter utålmodig på en ny regjering. Det er ingen tid å miste.

post@birk.me

Klimabelønning Norge har gjort en rangering av partienes programmer og krav til en ny regjering. Det har resultert i terningkast i form av KAFfekopper! Ingen av partiene får full score – og det henger sammen med at ingen av dem går offensivt inn for den månedlige grønne tusenlappen til hver enkelt av oss.

Ellers er det de tre partiene Rødt, SV og MDG som skiller seg ut som fortroppen i kampen for en rettferdig, distriktsvennlig og effektiv klimaavgift.

Fortsett å lese «Slik scorer partiene på klimabelønning / KAF»

Her er en kur mot folkets vrede, Hansson!

Anders Ekeland,samfunnsøkonom og SV-medlem

I Klassekampen 28. august har Rasmus Hansson et veldig ærlig og engasjert innlegg. Det er bra – mangelvare i vår tid. Hansson peker direkte på den gordiske knuten i klimapolitikken. Bensinprisen må opp, men det er det «ingen» som tør.

Tålte vi nedstengingen, så tåler vi høyere bensinpris, mener Hansson. Her mener jeg han tar feil. Parallellen svikter. Bonuser til de få, lite til de mange, hadde møtt kraftig motstand hvis de hadde vart flere tiår, men tiltakene blir kortvarige. Det å betale «regninga» for å redde klimaet vil ta mye lengre tid. Ikke bare det: lenge før de gule vestene hadde elitene fryktet dette opprøret. Ikke bare har kvoteprisen i EU vært latterlig lav. Transportsektoren, det vil si bensinprisen, har vært i ikke-kvotepliktig sektor. Når EU nå vil innlemme transportsektoren i kvotesystemet ble det kalt «et politisk selvmord».

Ikke uten grunn, for etter 1968 har ikke Frankrike vært nærmere en «førrevolusjonær» situasjon enn årsskiftet 2018/19 da de gule vestene tok til gatene. Nesten alle «revolusjonære» faktorer var til stede; spontan selvorganisering og gatekamper, for eksempel. Det manglet bare en ting: et krav som kunne vedtas av det franske parlamentet. Et samlende krav av typen selvbestemt abort og åttetimersdag. Klimabevegelsen hadde ikke et slikt krav å by på.

Ut fra Hanssons logikk burde klimabevegelsen ha turt å støtte Macrons økning av bensinprisen. Noen klimaorganisasjoner gjorde det det første døgnet, men deretter var det helt taust. Dette til tross for at det finnes en åpenbar løsning på «problemet» med «folkets vrede», nemlig karbonavgift til fordeling. Da kan man nemlig sette karbonprisen veldig høyt – og de gule vestene tjener på det. Det gjør at de som på kort sikt må bekymre seg mer for «slutten på måneden», men som har like objektiv interesse av et mest mulig stabilt klima forener sine kortsiktige og langsiktige interesser.

Men ingen i Frankrike fremmet denne løsningen. Tragisk! Dessverre gjør heller ikke Hansson det, dette til tross for at MDG har stått for denne løsningen siden 2013! Senere har Naturvernforbundet i 2015, Rødt i 2017, SV i 2019 også gått inn for den.

Tida er overmoden for at noen går inn for at rødgrønn regjering gir folk en rødgrønn tusenlapp inn på konto hver måned. Rød fordi den omfordeler, grønn fordi den kutter utslipp. Med en rødgrønn tusenlapp trenger en ikke å «tørre» å trosse de «bakstreverske» gule vestene. De har penger å tjene på å stemme på et av disse partiene, for jo høyere karbonavgiften er, desto mer får de tilbake fra de rike når de rike flyr privatfly til hytta.

Man kan ikke gjøre alle til lags, man må velge mellom vanlige folk og privatflyeiere. Tør du å gå ut med et krav om at en ny rødgrønn regjering deler ut en tusenlapp klimabelønning, Rasmus? Til glede for de mange, til ergrelse for de få.

aekeland@online.no