Presse en grønn tusenlapp ut av Støre og Vedum?
Ingrid Valde, Øyvind E. Hansen, Hallvard Birkeland,
for styret i Klimabelønning Norge,
medlemmer av henholdsvis MDG, Rødt og SV
I Klassekampen 18. august slo endelig trekløveret MDG, Rødt og SV fast at de er enige om å drive en omfordelende klimapolitikk. Da bør de kreve at alle får en «grønn» tusenlapp rett inn på konto hver måned.
Den tusenlappen er din andel av CO2-avgiften. For folk med lave inntekter, som studenter, minstepensjonister eller renholdere, er dette den sikreste og beste måten å få bedre råd på. Det skyldes at rike menn med store biler, som flyr mye og generelt har karbontungt forbruk, betaler mye inn. Syklende og togende studenter derimot, betaler mye mindre i avgift enn de får tilbake. Det er en nær sammenheng mellom inntekt og karbonforbruk, siden fossil energi inngår i praktisk talt alle produkter.
Ap og Senterpartiet vil ikke tilbakebetale direkte. Da kan heller ikke karbonprisen heves så det monner. Ola Borten Moe lover at bensinprisen ikke skal øke. Regjeringen legger opp til en årlig økning på 50 øre, mer tør de ikke av frykt for gule vester. Arbeiderpartiet ville skjerme bensinprisen og gikk inn for bare 25 øre. Med en så lav økning i karbonprisen blir 2030 en reprise av 2020 – målet for utslippskutt blir ikke nådd. For ingen går fra bil og fly til elsykkel og tog når bilen fortsatt er veldig mye billigere.
Faktum er at jo høyere karbonprisen er, jo større Robin Hood-effekt har den. En tusenlapp tilsvarer grovt regnet en karbonpris på 2000 kroner neste år. Den må fortsette å stige med et betydelig fast beløp hvert år – ja, en stigning på bortimot 2000 kroner årlig kan være gjennomførbart med denne modellen. Bare slik vil man kunne sette farten i det grønne skiftet som trengs. Bare det gir en så kraftig omfordelingsinntekt at de nederst på lønnsstigen vil stemme for høy karbonpris. For en to-personshusholdning er det 24.000 i 2022, 48.000 i 2023.
Det betyr rundt regnet fem kroner høyere bensinpris. Selvsagt høres det mye ut. Men de med lave inntekter får så stor inntektsøkning at de kan kjøre mer fossilbil enn før. Men de vil også gjøre grønne valg i hverdagen for å få enda mer igjen for den økte inntekten. Resultatet er en omfordelende og rask dekarbonisering av økonomien.
Haakon Lie banket inn at Arbeiderpartiet alltid måtte ha en stor reform som valgkamptema. Da nytter det ikke bare å hevde prinsippet om klimabelønning (MDG), grønn folkebonus (SV) og klimarabatt (Rødt), som Une Bastholm, Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes gjorde i partilederdebatten. Prinsippet må tallfestes. En grønn tusenlapp er nok til at det merkes på kontoen. Og folk skjønner at det faktisk finnes en klimapolitikk som de tjener på, som ikke bare er «symbolpolitikk». Vi oppfordrer alle kamerater i våre respektive partier til å arbeide for at MDG, Rødt og SV går inn i sluttspurten av valgkampen med et felles krav til Støre og Vedum om en grønn tusenlapp som monner.