En oversikt, av Erlend Kristensen, Master økonomi og endringsledelse
Økonomene er enige om at karbonprisen må øke, skal vi dekarbonisere samfunnet og løse klimakrisen.
Problemet er at tradisjonelle karbonavgifter er umulige å innføre
Kan innføres sakte men sikkert over tid, men vi har svært dårlig tid!
Kan vi kutte denne Gordiske knuten?
Hva med klimabelønningen KAF?
Det er en gradvis og forutsigbart stigende karbonavgift som i sin helhet betales uavkortet tilbake til folket
KAF er mye større enn miljøavgifter. Alt betales jo tilbake.
Den er gradvis – samfunnet får tid til å omstille seg
Det er en forutsigbart stigende karbonavgift. Markedet vil vite at det vil koste mer og mer å forurense
Den påvirker investeringer flere år i forkant!
Den stimulerer teknologisk endring og innovasjon!
De kortreiste og miljøvennlige løsningene vinner frem
Den gir flere norske arbeidsplasser
Alt betales uavkortet tilbake til folket, og dermed belønner den miljøvennlige valg
Alle vil bidra
Det vil bli en allmenn konkurranse om å bli best på miljøvennlige valg, for da blir en belønnet
KAF er en klimaløsning!
Litt om tradisjonelle miljøavgifter
Det er en tradisjonell økonomisk vinkling på løsning av klimakrisen å innføre karbonavgifter og så bruke pengene på klimatiltak eller annet
Dette er teoretisk en optimal løsning, men politisk er det et «selvmord»!?
Problem er: den rammer usosialt, og den rammer de fattige mest og leder til opprør!
Påstand:
Skal vi løse klimakrisen må vi finne løsninger som både justerer markedssvikten og har en god sosial profil og distriktsvennlig
Vi skal samle folket, og ikke skape opprør, slik usosiale flate avgifter gjør!
KAF er nettopp:
- sosial rettferdig
- Distriktsvennlig
- justerer markedssvikten
Ulike modeller og varianter av KAF
Kongstanken er en karbonavgift på produksjonsleddet av all kull, olje og gass, som så sildres ut i markedet i form av økte priser
Alternativt kan vi ha en KAF Light, der vi lærer KAF å kjenne ved at vi betaler høyere avgifter på bensin/diesel og i flypassasjeravgift
For eksempel:
5 kr økt bensinpris = 200 kr utbetalt hver måned til hver nordmann (2400 kr i året)
1 kr økt bensinpris = 40 kr i utbetaling i måneden
(Med dagens forbruk)
NB! Med KAF tjener folk flest på økte avgifter. Det vil være rundt 30 % av befolkningen som forurenser mest, som betaler mer inn enn de får tilbake. Alle andre vil betale inn like mye som de får tilbake, eller få mer tilbake enn de betaler inn.
Vi snur dermed vårt forhold til avgifter på hodet
Folk vil etterspørre høyere avgifter, da de tjener på dette
Hva er en forutsigbart stigende karbonavgift?
Ett eksempel er bensinprisen, år 1, år 2, år 3 og så videre
1 kr + 1 kr +1 kr +1 kr +1 kr = 5 kr = 2030 = 200 kr til hver enkelt
5 kr = omtrent 2000 kr pr tonn co2, som regjeringen snakker om (isolert til bensin)
5 kr + 1 kr + 1 kr + 1 kr + 1 kr + 1 kr = 10 kr = 400 kr til hver enkelt
1 kr + 1 kr + 1 kr + 1 kr + 2 kr + 2 kr + 2 kr = 10 kr = 400 kr til hver enkelt
Effekten kommer mange år før folk møter prisen på pumpa.
Hvem skal få utbetaling?
MDG har foreslått alle, barn, unge, middelaldrende og eldre.
Med 5 kr i økte bensinpriser vil en fem-barns-familie få en ekstra barnetrygd i måneden.
En enslig vil få 200 kr ekstra i måneden
I Canada har de innført KAF, der får de 3/3 utbetaling i distriktene, og 2/3 utbetaling i byene
Rødt foreslo at de 20 % rikeste ikke får utbetalt noe.
Hvordan kommer utbetalingen?
En estimerer hvor mye som er innbetalt
Alt betales ut en gang i måneden, som barnetrygden. Dette skjer via ordningen for mye innbetalt skatt (som er digitalt og enkelt).
Vi tjener dermed på å forbruke mindre karbon, og betale mindre i avgift.
| Hvordan kan dette se ut i praksis? For eksempel: En rik mann har en høy inntekt: = høyt karbonforbruk = mye karbon avgift betalt I avgifter betaler han 3000 kr. En fattig student har lav inntekt = lavtkarbonforbruk = lite karbon avgift betalt I avgifter betaler han 1000 kr. År 1: Til sammen har rik mann og studenten betalt 4000 i avgift De får like mye tilbake, altså 2000 kroner hver Den rike mannen taper 1000 kroner, studenten vinner 1000 kroner År 2: Den rike mannen kjøper en Tesla, og betaler nå 2500 kroner i avgifter. Studenten tar toget til NTNU, istedenfor å fly og betaler 500 kroner i avgifter. Til sammen betaler de inn 3000 kroner, 1500 kroner hver Den rike mannen taper 1000, og studenten vinner 1000 kroner. Resultatet: Utslippene går ned! KAF virker. |