Den grønne tusenlappen – klimapolitikken du tjener på!

Maren Njøs Kurdøl, 1. kandidat for Rødt i Vestfold

Mailiss Solheim-Åkerblom, leder Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg

Øyvind E. Hansen, medl. Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg

Rødt vil innføre klimarabatt, en karbonavgift til fordeling, som betales tilbake til de med middels og lav inntekt – månedlig, rett inn på konto. Det vil det store flertallet tjene på – og klimaet!

Skal verden unngå klimakatastrofe, må prisen på fossile drivstoff opp. For så lenge bilen er det billigste og enkleste, tar vi bilen. Men å heve bensinprisen vil ramme vanlige folk … hvis vi ikke gjør det på Robin Hood-måten og tar fra de rike og gir til vanlige folk.

Det gjøres enkelt ved å ta alle CO2-avgiftspengene og fordele dem med et likt beløp til alle som tjener under 600.000. De som bor i distriktene får et noe høyere beløp.

De med høy inntekt – og høyt karbonfotavtrykk, får ingen tilbakebetaling, bare økte kostnader. Flertallet, de med vanlig og lav inntekt, og dermed mye mindre karbonavtrykk, får økte inntekter, som mer enn veier opp for prisøkningen. Og jo grønnere du lever, jo mer tjener du.

Med hetebølger, skogbranner og flommer haster det. Utslippene i Norge har ikke sunket siden 1990. Derfor må vi ha en avgift på alle CO2-utslipp, ikke bare bensin. Det vil redusere klimautslippene umiddelbart, samtidig som avgiften vil stimulere kraftig til grønn innovasjon, og gjøre det lønnsomt for bedrifter og forbrukere å ta grønne valg.

Regjeringen foreslår at CO2-prisen skal være 2000 kroner i 2030, som betyr 50 øre i økt bensinpris! Det er altfor lite, altfor sent! De tør ikke å gå fortere fram, for uten noe form for fordeling av avgiftsinntektene, fylles gatene med gule vester i en helt rettferdig protest mot at vanlige folk skal betale regningen. Fordi de med vanlig og lav inntekt tjener på Rødts klimapolitikk, kan Rødt gå mye raskere fram.

Vi vil også gjøre det mulig for langt flere å velge grønn transport, ved å sørge for storstilt, statlig finansiert utbygging av grønn infrastruktur i distriktene, og et betydelig bedre kollektivtilbud i og mellom byene.

Presse en grønn tusenlapp ut av Støre og Vedum?

Ingrid Valde, Øyvind E. Hansen, Hallvard Birkeland,
for styret i Klimabelønning Norge,
medlemmer av henholdsvis MDG, Rødt og SV

I Klassekampen 18. august slo endelig trekløveret MDG, Rødt og SV fast at de er enige om å drive en omfordelende klimapolitikk. Da bør de kreve at alle får en «grønn» tusenlapp rett inn på konto hver måned.

Den tusenlappen er din andel av CO2-avgiften. For folk med lave inntekter, som studenter, minstepensjonister eller renholdere, er dette den sikreste og beste måten å få bedre råd på. Det skyldes at rike menn med store biler, som flyr mye og generelt har karbontungt forbruk, betaler mye inn. Syklende og togende studenter derimot, betaler mye mindre i avgift enn de får tilbake. Det er en nær sammenheng mellom inntekt og karbonforbruk, siden fossil energi inngår i praktisk talt alle produkter.

Ap og Senterpartiet vil ikke tilbakebetale direkte. Da kan heller ikke karbonprisen heves så det monner. Ola Borten Moe lover at bensinprisen ikke skal øke. Regjeringen legger opp til en årlig økning på 50 øre, mer tør de ikke av frykt for gule vester. Arbeiderpartiet ville skjerme bensinprisen og gikk inn for bare 25 øre. Med en så lav økning i karbonprisen blir 2030 en reprise av 2020 – målet for utslippskutt blir ikke nådd. For ingen går fra bil og fly til elsykkel og tog når bilen fortsatt er veldig mye billigere.

Faktum er at jo høyere karbonprisen er, jo større Robin Hood-effekt har den. En tusenlapp tilsvarer grovt regnet en karbonpris på 2000 kroner neste år. Den må fortsette å stige med et betydelig fast beløp hvert år – ja, en stigning på bortimot 2000 kroner årlig kan være gjennomførbart med denne modellen. Bare slik vil man kunne sette farten i det grønne skiftet som trengs. Bare det gir en så kraftig omfordelingsinntekt at de nederst på lønnsstigen vil stemme for høy karbonpris. For en to-personshusholdning er det 24.000 i 2022, 48.000 i 2023.

Det betyr rundt regnet fem kroner høyere bensinpris. Selvsagt høres det mye ut. Men de med lave inntekter får så stor inntektsøkning at de kan kjøre mer fossilbil enn før. Men de vil også gjøre grønne valg i hverdagen for å få enda mer igjen for den økte inntekten. Resultatet er en omfordelende og rask dekarbonisering av økonomien.

Haakon Lie banket inn at Arbeiderpartiet alltid måtte ha en stor reform som valgkamptema. Da nytter det ikke bare å hevde prinsippet om klimabelønning (MDG), grønn folkebonus (SV) og klimarabatt (Rødt), som Une Bastholm, Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes gjorde i partilederdebatten. Prinsippet må tallfestes. En grønn tusenlapp er nok til at det merkes på kontoen. Og folk skjønner at det faktisk finnes en klimapolitikk som de tjener på, som ikke bare er «symbolpolitikk». Vi oppfordrer alle kamerater i våre respektive partier til å arbeide for at MDG, Rødt og SV går inn i sluttspurten av valgkampen med et felles krav til Støre og Vedum om en grønn tusenlapp som monner.

En rødgrønn tusenlapp?

I partilederdebatten på NRK1 på mandag var MDG, Rødt og SV enige om at CO2-avgiften må økes og at avgiftsinntektene betales tilbake til folket. For hvis ikke karbonprisen, og dermed bensinprisen, går kraftig og vedvarende opp skjer det fint lite med utslippene. Enigheten mellom de rødgrønne miljøpartiene var veldig gledelig og viktig, for bensinprisen blir et viktig tema i valgkampinnspurten. Ikke minst på rødgrønn side. Borten Moe har allerede vært ute og bastant slått fast at miljøavgiftene ikke skal økes. Ap skal bare ha halvparten så stor økning i bensinprisen som regjeringen fram mot 2030. Det vil si 25 øre per år, ikke 50 øre. Uten noen omfordelende tilbakebetalingsordning.

Når Ap og Sp kommer med slike konkrete løfter, som er katastrofale for klimaet, nytter det ikke å svare med et vagt prinsipp om rettferdig omstilling. MDG, Rødt og SV bør derfor lansere «den grønne tusenlappen». Alle får 1000 kroner i måneden som sin andel av avgiftsinntektene det første året. Tilbakebetalingen – og dermed karbonprisen – må økes hvert år fram mot 2030. For dem med virkelig lave inntekter eller studielån vil dette virkelig monne. Tusen kroner i tilbakebetaling betyr at bensinprisen øker med omtrent 5 kroner.

På grunn av inntektsøkningen fra klimabelønningen vil de med vanlig og lav inntekt kunne kjøre mer fossilbil fordi tusenlappen dekker mer enn de økte utgiftene deres på bensin og andre karbontunge varer. Dette skyldes at de rike, med stort karbonforbruk – ikke minst flyreiser i tillegg til fossilbil – har betalt mye mer enn den tusenlappen de får tilbake. Dette er altså klimapolitikk à la Robin Hood, man tar fra de rike og gir til de fattige. Mer penger til folk med middels og lave inntekter betyr ikke høyere, men lavere fossilbruk fordi endrede priser fører til at vi tar grønne valg. Fattig som rik.

Hvordan ville partilederdebatten blitt hvis MDG, Rødt og SV sammen hadde utfordret Vedum, Listhaug, Solberg og Støre på om de ville gi folk en grønn tusenlapp i måneden?

Hvordan vil resten av valgkampen bli hvis de gjør det?

Roald Arentz, Anders Ekeland, Erlend Kristensen

Medlem av hhv. Rødt, SV og MDG, på vegne av styret i Klimabelønning Norge

En oversikt, av Erlend Kristensen, Master økonomi og endringsledelse

Økonomene er enige om at karbonprisen må øke, skal vi dekarbonisere samfunnet og løse klimakrisen.

Fortsett å lese «Hva er klimabelønning eller KAF, karbonavgift til fordeling?»