Den grønne tusenlappen – klimapolitikken du tjener på!
Maren Njøs Kurdøl, 1. kandidat for Rødt i Vestfold
Mailiss Solheim-Åkerblom, leder Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg
Øyvind E. Hansen, medl. Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg
Rødt vil innføre klimarabatt, en karbonavgift til fordeling, som betales tilbake til de med middels og lav inntekt – månedlig, rett inn på konto. Det vil det store flertallet tjene på – og klimaet!
Skal verden unngå klimakatastrofe, må prisen på fossile drivstoff opp. For så lenge bilen er det billigste og enkleste, tar vi bilen. Men å heve bensinprisen vil ramme vanlige folk … hvis vi ikke gjør det på Robin Hood-måten og tar fra de rike og gir til vanlige folk.
Det gjøres enkelt ved å ta alle CO2-avgiftspengene og fordele dem med et likt beløp til alle som tjener under 600.000. De som bor i distriktene får et noe høyere beløp.
De med høy inntekt – og høyt karbonfotavtrykk, får ingen tilbakebetaling, bare økte kostnader. Flertallet, de med vanlig og lav inntekt, og dermed mye mindre karbonavtrykk, får økte inntekter, som mer enn veier opp for prisøkningen. Og jo grønnere du lever, jo mer tjener du.
Med hetebølger, skogbranner og flommer haster det. Utslippene i Norge har ikke sunket siden 1990. Derfor må vi ha en avgift på alle CO2-utslipp, ikke bare bensin. Det vil redusere klimautslippene umiddelbart, samtidig som avgiften vil stimulere kraftig til grønn innovasjon, og gjøre det lønnsomt for bedrifter og forbrukere å ta grønne valg.
Regjeringen foreslår at CO2-prisen skal være 2000 kroner i 2030, som betyr 50 øre i økt bensinpris! Det er altfor lite, altfor sent! De tør ikke å gå fortere fram, for uten noe form for fordeling av avgiftsinntektene, fylles gatene med gule vester i en helt rettferdig protest mot at vanlige folk skal betale regningen. Fordi de med vanlig og lav inntekt tjener på Rødts klimapolitikk, kan Rødt gå mye raskere fram.
Vi vil også gjøre det mulig for langt flere å velge grønn transport, ved å sørge for storstilt, statlig finansiert utbygging av grønn infrastruktur i distriktene, og et betydelig bedre kollektivtilbud i og mellom byene.