Klassekampen 2. mars 2021

Rødt bør gå for klimarabatt til alle

Rose Maiken Flatmo, Roald Arentz og Øyvind E. Hansen

Et viktig spørsmål på Rødts landsmøte 4.–7. mars blir om karbonavgift til fordeling (KAF, også kalt klimabelønning/klimarabatt) skal omfatte alle, eller bare de som tjener under en viss inntekt.

Utgangspunktet er godt: Flertallet i programkomiteen innstiller på at KAF skal være del av partiets arbeidsprogram for kommende fireårsperiode, og tar dermed høyde for alvoret: Skal vi nå Paris-målene og begrense den globale oppvarminga til 1,5 grader, må utslippene ned med seks til ti prosent hvert år fra nå og de neste 30 åra, slik at de er redusert med 50 prosent i 2030 og 100 prosent i 2050.

Da må karbonprisen opp og forbruket av fossil energi ned. Det får vi til med en høy og økende karbonavgift på produksjon og import av fossil energi, som gjør alle karbontunge varer og aktiviteter dyrere – og forbrukere og virksomheter tjent med å velge grønt.

Med uavkorta tilbakebetaling til innbyggerne, sikrer vi samtidig at avgiften får brei tilslutning, fordi både klima og folk tjener på den. Da kan avgiften settes til 2000 kroner per tonn CO2 fra år en, ikke først om ti år, slik regjeringa går inn for, og hver enkelt vil få en grønn tusenlapp i måneden, rett inn på kontoen.

Det er likevel både unødvendig og uheldig når komitéflertallet foreslår at ordninga må være progressiv ved å ha en øvre inntektsgrense, foruten et barnetillegg som gjenspeiler at husholdninger med barn forbruker mer.

Selv uten inntektsgrense bidrar KAF til Rødts kamp mot Forskjells-Norge: De med under middels inntekt og forbruk vil gå i pluss, fordi de får mer enn kompensert for den økte karbonprisen, mens de 10 prosent rikeste vil gå i minus og resten i balanse. Samtidig vil husholdninger få det samme, månedlige beløpet for hvert barn som for hver voksen.

Ordninga bør favne alle, også av tre andre grunner:

1) En universell ordning er langt enklere å administrere enn behovsprøving.

2) De som tjener mest, har det klart største klimaavtrykket og må derfor med på klimadugnaden.

3) Ordninga vil stå sterkere politisk mot forsøk på uthuling/avskaffing, hvis den omfatter alle. Om inntektsgrense, bør den i det minste være høy, minst en million.

Vi helt enige med komitéflertallet i at KAF må ta distriktshensyn, som vi foreslår å forsterke ved at de som bor i distriktene skal motta et noe høyere månedlig beløp enn resten av befolkninga.

KAF vil også være viktig for internasjonal klimarettferdighet og solidaritet når følgende tas med, som komitéflertallet støtter:

Norge skal i de internasjonale klimaforhandlingene/COP-prosessen arbeide for:

• Karbonskatt på internasjonal skipsfart og luftfart, der inntektene går inn i FNs grønne klimafond og fordeles av FN til klimatilpasning i fattige land og for utsatte befolkningsgrupper.

• Totalforbud mot bruk av «off-sets», en ordning som innebærer at rike land kan finansiere utslippsreduksjoner i fattige land og slik kjøpe seg fri fra å redusere egne utslipp.

oyvindha@hotmail.com