Bilen er et miljøproblem, men alternativer finnes – som små kjøretøy og strømførende nett i bakken.

Dette er veien til framtida

FARVEL, KJEMPEBATTERIER: PÅ GOTLAND HAR DET ISRAELSKE SELSKAPET ELECTREON UTVIKLET EN TEKNOLOGI DER KOPPERLEDNINGER UNDER VEIEN LAR BATTERIENE LADE MENS KJØRETØYET ER I FART. FOTO: ABACAPRESS/NTB

Anders Ekeland

Deler av venstresida står for en perspektivløs elbilkritikk. Den overser alltid det fundamentale faktum at en elbil og en fossilbil fører til omtrent like mye utslipp for å bli produsert. For det meste er helt likt. Det er jo bare «motoren» som er forskjellig, så utslippene i produksjonen blir ganske like. Når all strøm blir fornybar, vil det ikke være noen utslipp fra produksjonen av biler. Den store og avgjørende forskjellen er at fossilbilen aldri blir utslippsfri på veien. Ønsker vi å fase ut fossil energi? Ja! Så fort som mulig? Også ja! Hva faser ut fossil energi fortest mulig? Svar: en sosialt rettferdig karbonavgift (KAF).

Altså: den som er kritisk til elbiler må være en ihuga tilhenger av KAF. Ikke minst fordi at når bensinen blir dyr på grunn av KAF, så kan man sløyfe all subsidiering av elbiler. Igjen: jo raskere du vil avslutte elbilsubsidiering, jo mer ihuga må du støtte KAF.

Det jobbes hardt i elbilbransjen for å redusere avhengigheten av litium og kobolt, på grunn stigende priser og nødvendigheten av et godt omdømme. Likevel er det viktig å ha et kritisk søkelys på problemene knyttet til litium, kobolt og lignende.

Det som er synd er at de fleste på venstresida ikke fokuserer på alternativene til disse monstrøse og uøkologiske batteriene, nemlig å legge strømmen over/i/under veien. Da ville man bare trenge et batteri til, la oss si, maks fem mil. På alle større veier ville du kjøre på nettstrøm. Trolleybusser er velkjent. Siemens er i full gang med å utvikle trolleytrailer (= tog på gummihjul).

De lure svenskene skjønner at batterier kommer til å bli et problem, og har begynt testing av moderne «strøm i veien»-teknologier. Søk etter eroad Arlanda og smartroad Gotland . Grunnen til at slike fellskapsløsninger ikke er mer utbredt er at de strider mot kapitalismens natur, nemlig alles konkurranse mot alle.

Kapitalismen skaper ikke rasjonelle, kollektive teknologier. Tenk om Norge hadde brukt en brøkdel av de ti milliardene vi sløste bort på Mongstad til å utvikle «strøm i veien»-løsninger for ti år siden.

Nå vil store deler av venstresida igjen sløse bort milliarder på karbonfangst og lagring. Hvorfor? For at Norcem ikke skal bli utkonkurrert av limtre og at produsenter av bruk og kast produkter/emballasje ikke skal bli utkonkurrert av påfylling og gjenbruksemballasje. Ikke mye perspektivrikt.

Kritikerne har sjølsagt helt rett i at bilen er et gigantisk miljøproblem, men de har lite annet å by på en status quo. Det finnes nemlig alternativer.

For det første må en få slutt på at en person kjører alene i en femseter store deler av tiden. Mesteparten av dagens bilbruk må over på elektriske to- og trehjulinger som veier en tiendedel, tar veldig mye mindre plass, som ikke krever stadig bredere veier, som lager langt mindre støy og langt mindre svevestøv. For familier vil «sidevogn» ofte være en god løsning.

Så burde karosseriet på de femseterne vi virkelig trenger være av resirkulerbar kajakkplast, som verken trenger skadelig lakk eller dyre reparasjoner. Med så mye fornybar kraft som vi har i Norge burde vi produsere slike smarte grønne enhjørninger og dermed utkonkurrere uøkologiske sedaner og SUV-er. Lykter, speil, felger, dekk og å videre bør standardiseres kraftig og kunne resirkuleres.

For det andre bør Norge bruke noen karbonfangst-milliarder til å utvikle programvare og infrastruktur som gir oss selvkjørende biler. Da kunne vi produsert langt færre biler fordi vi brukte dem i fellesskap. I dag står biler parkert mesteparten av døgnet. Da kunne verdens produksjon av nye biler gå fra grovt regnet 100 millioner til 20 millioner. En enorm ressursbesparelse, men igjen er kapitalismens natur et problem.

For ikke bare Tesla, men alle bilselskaper, Google og Apple vil «låse» oss inne i deres selvkjøringsteknolog, ikke lage en felles, åpen standard. De vil utvikle

«Windows» for selvkjørende biler. Mye penger å tjene på et slikt monopol. Det er grunnen til at en ikke utvikler systemer hvor biler, syklister og fotgjengere kommuniserer med hverandre. Det er grunnen til at man ikke lager trafikklys som forteller bilen at nå har du grønt lys. I stedet får det enormt mye tid og ressurser på å lære dumme datamaskiner at det bare er en gren med grønne blader som beveger seg foran trafikklyset, det er ikke grønt lys! I Norge er slik offentlig signalinfrastruktur enda viktigere fordi snø ofte vil skjule de hvite kantlinjene som nå benyttes for å holde bilen der den skal være.

Med den etterspørselen som nå er verden over etter elektriske kjøretøy, så er norsk elbilproduksjon en av de sikreste måtene å skape nye arbeidsplasser når «oljå» går inn i solnedgangen. Norge har ved skjebnens tilfeldigheter, det vil si ihuga innsats fra noen hobbiter, blitt det ledende elbillandet. Nå bør vi på en mye mer planlagt måte yte et nytt bidrag til utslippsfri transport og produsere lette, fornuftige, resirkulerbare kjøretøy som lader mens de kjører. En slik plan bør være en viktig del av enhver ny grønn deal.

aekeland@online.no