Mange ble overrasket da de leste Une Bastholms innlegg «Rettferdige miljøaavgifter» i KK 7.1 hvor hun skriver:
«Jeg er overrasket over hvordan alle andre partier har akseptert premisset om at det som skal avgjøre nivået på miljøavgiftene for alle, er at det ikke skal ramme hardere de som har minst. Det gjør at vi har symbolske miljøavgifter som ikke virker.»
I tillegg til å uttrykke en åpenbart usolidarisk holdning, er dette en stor misforståelse. Grunnen til at kvoteprisen i EU er og var så lav at den ikke merkes og dermed heller ikke har noen effekt, er redselen for sosial uro som følge av klimaavgifter som rammer lavinntektsfolk relativt mye hardere enn rike. At denne redselen er berettiget har vel de gule vestene vist til fulle. Hadde Macron innført MDGs eget forslag om klimabelønning, ville situasjonen vært en helt annen. Da ville de gule vestene ha tjent på en karbonavgift.
Dette poenget blir enda tydeligere hvis vi ser på internasjonal luftfart. Bare 11% av verdens befolkning brukte fly i 2018. Av de som fløy, var det et lite mindretall som sto for mesteparten av utslippene. Hvis det i regi av FN ble innført en karbonavgift på flybensin med tilbakebetaling, ville minst 90 prosent av verdens befolkning få en ren netto klimabelønning. Da ville de selvsagt ønske at denne karbonavgiften skulle være høyest mulig og stige raskest mulig for å få utslippene raskest mulig ned.
Det er denne mekanismen som MDG, SV og Rødt har programfestet. Den fører til at jo høyere karbonavgiften er, jo mer omfordeles fra folk med høyt karbonforbruk til folk med lavt karbonforbruk. Karbonforbruket er veldig nært knyttet til størrelsen på forbruket = inntekten. Grunnen til at vi bare har symbolske klimaavgifter er nettopp fordi de ikke er koblet til en enkel, synlig og kraftig omfordelingsmekanisme. Uten dette blir det umulig å la dem stige inntil utslippene er null.
I et intervju i KK 22.11.2019, uttalte også Kari Elisabeth Kaski: «På noen områder kan avgifter være riktig. Men for å få til så store utslippskutt som er nødvendig, vil det kreve et så høyt avgiftsnivå at det blir vanskelig å gjennomføre. Da bør vi heller diskutere andre virkemidler». Tittelen på dette intervjuet er «Drar fram klimapisken». Logikken ser ut til å være at for å få til så høy klimaavgift at den monner, må man til en viss grad «svinge pisken» uten å skjerme de med lavest inntekt. Men det må man altså ikke.
Vi håper det som virker å være en misforståelse, herved er oppklart og at MDG, SV, Rødt og Ap kan bygge på dette for å vurdere et felles klimabelønningsforslag. Det beste hadde vært en bred politisk enighet som barnetrygden og folketrygden. Noen må alltid gå foran.
Ingunn Grande (MDG-medlem), Magnus Bjørnbekk (Ap-medlem), Øyvind E. Hansen (Rødt-medlem), Anders Ekeland (SV-medlem). Styremedlemmer Klimabelønning Norge https://community.citizensclimate.org/groups/home/2415