Ut med russisk gass – nå! (Klassekampen 26.3.2022)

Roald Arentz, medlem av Rødt, Anders Ekeland, medlem av SV, Øyvind E. Hansen, medlem av Rødt og Ingrid Valde, medlem av MDG

Hvorfor er over halvparten av CO2-utslippene siden 1751 sluppet ut de 30 siste årene? Hvorfor har det ikke blitt lagt en avgift på utslipp som har steget jamt og trutt? Det enkle og riktige svaret er: gule vester.

Regjeringer tør ikke å innføre en karbonavgift på grunn av redselen for sosial uro. Men de kunne ha unngått dette ved å innføre en karbonavgift til fordeling. Da ville folk med vanlige inntekter blitt kompensert for prisstigningen. De med lave inntekter får økt inntekt – og de med høye inntekter, ville tape. Vi ville få mindre utslipp og mindre forskjeller.

Men høyre- og sentrumsorienterte regjeringer har ansett skatteletter til sine rike sponsorer som viktigere enn å bekjempe klimaproblemene.

Gitt redselen for folkeopprør var det helt forutsigbart at «Vesten» ville ty til alle typer sanksjoner, bortsett fra den som rammer Putin hardest, nemlig en total boikott av russisk olje og gass. Dette påpekte Bill McKibben (leder for 350.org) i Guardian allerede 26. februar. Etter hvert som dagene har gått og solidariteten med det kjempende ukrainske folket har økt, har det blitt politisk mye vanskeligere å argumentere mot en full boikott.

USA, som er nettoeksportør av olje og gass, gikk 8. mars inn for full boikott. Tyskland (og EU) nøler fortsatt med å gå til dette skrittet av den enkle grunn at Tyskland er veldig avhengig av russisk gass. Havnearbeiderne i Liverpool og deres kolleger i Nederland har imidlertid ikke nølt. De har nektet å losse Putins gass.

«Det beste for klimaet er at prisen forblir høy.»

Alle som virkelig støtter det ukrainske folket må gå inn for full boikott nå, også etter et eventuelt ukrainsk nederlag.

Kostnadene, i form av økte priser, blir veltet over på forbrukerne, samtidig som oljefondet vårt vokser i rekordfart. Statkraft tjener også veldig godt på skyhøye strømpriser.

Dette er ikke bærekraftig. Opptøyer mot økende priser – bensin, strøm og alt annet petroleumsrelatert – vil komme hvis man ikke kompenserer vanlige folk for prisstigningen.

I motsetning til de lave olje- og gassprisene fra høsten 2014 er nå karbonprisen svært høy og en karbonavgift på toppen av dette er uaktuelt. Men det er likevel mulig å anvende KAF-mekanismen. Regjeringen har budsjettert med en oljepris på 67 dollar per fat – budsjettet avhenger av denne prisen for å gå i hop. De super-inntektene (krigsprofitten) som skyldes oljepris på over 67 dollar fra olje, i tillegg til skyhøye gassinntekter, kan derimot deles ut til befolkningen som karbonavgift til fordeling. Med like mye til alle går omtrent 70 prosent av befolkningen i pluss. I budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV skulle KAF utredes, nå må bare KAF iverksettes. Regjeringen har støtte for det fra SV, Rødt, MDG og sannsynligvis Frp.

Som Jonas Gahr Støre sa under nedstenging og skyhøye strømpriser i desember 2021: «Fordi krisen rammer urettferdig, må politikken være rettferdig». Det er minst like sant i dag.

En høy og forutsigbart stigende pris på karbon trengs for å avkarbonisere økonomien. Nå har vi fått en høy pris i fanget, og det beste for klimaet er at prisen forblir høy. Det er bare politisk mulig om vanlige folk kompenseres og stimuleres til å gjøre grønne valg. Dersom prisen faller, må en innføre en karbonavgift som holder den oppe, på en sosialt rettferdig måte gjennom å skattlegge de rike og gi til de fattige. I land som ikke håver inn penger når olje- og gassprisene går til himmels, er det de med privatjet og lignende som må stramme inn livreima betraktelig.

Kunne du tenke deg å tjene 1000 kroner på å bruke mindre CO₂? (aftenbladet.no 14.2.2022)

Dette er ingen annonse for en jobb eller for en tjeneste. Det er en oppfordring til en bedre type politikk.


Det vi vet er at vi må få ned utslipp av CO₂ og andre klimagasser, for å fortsette å kunne leve gode liv i hensiktsmessige samfunn uten alvorlige konsekvenser av høyere globale temperaturer. Hvordan kan vi få ned CO₂-utslippet når mye av det kommer av private, for eksempel mens vi er underveis eller når vi forbruker varer?

Ved å gjøre grønne valg kan vi øke overskuddet på klimatusenlappen.

God kombinasjon

Utslipp skaper kostnader for oss selv, og vi er vant med at vi betaler penger for tjenester, og må passe på at vi ikke forbruker mer enn vi har av inntekt. At vi betaler inn en avgift fordi vi slipper ut CO₂ og andre klimagasser, blir foreslått som en god måte å kombinere disse to faktaene med hverandre. Når vi betaler inn avgift, tenker vi oss kanskje mer om før vi bidrar til klimautslipp. Kanskje det finnes situasjoner der vi kan unngå slike utslipp

Men avgifter er udemokratiske, de slår skjevt ut. Bensin med en høy avgift koster like mye for alenemoren som for milliardæren. Hva skal vi gjøre med alle kronene som kommer inn? Vi fordeler dem ut, og vi kaller det for klimabelønning! Summen som kommer inn blir fordelt ut til hver enkelt. For eksempel: alenemoren får 1000 kroner i måneden, og hver av hennes barn får den samme summen. Bruker hun 500 kroner i avgifter går hun langt i pluss og blir belønnet for å ha et smalt utslipp. Hva med oss som bor på bygden, som ofte trenger bil og ikke har kollektivtrafikk å stole på? Kanskje vi bruker like mye kroner som vi får inn igjen? Det er de som betaler mer enn gjennomsnittet som får mindre igjen enn de betaler ut. Disse er beregnet å omfatte cirka 30 prosent av befolkningen, og det er den rikeste delen av befolkningen.

Ville du byttet ut bensinbilen?

Hvis du levde i et slikt system, ville du byttet ut bensinbilen med en elbil neste gang du skulle skifte ut bilen? Kanskje ville gleden ved å sykle øke ved at du faktisk sparte avgift og fikk mer penger å rutte med, fordi du fikk mer tilbakebetalt enn du betaler i avgifter? Ved å gjøre grønne valg kan vi øke overskuddet på klimatusenlappen.

Dette er ingen utopi. Lignende system har blitt innført i Canada, og i Østerrike. Det er flere politiske parti, MDG, Rødt, SV og Naturvernforbundet i Norge i dag som har en slik klimabelønningsordning i sitt program. Nå er den vedtatt utredet i statsbudsjettforliket. Når blir det innført? Når blir du belønnet for at du forbruker mindre enn gjennomsnittet? Det avhenger av hva du gjør i din fagforening, i ditt politiske parti.

NAF må gå for KAF!

Anders Ekeland, nestleder i Klimabelønning Norge og NAF-medlem

Norges Automobil-Forbund (NAF) sendte 4. februar et nyhetsbrev til alle sine medlemmer hvor et av oppslagene var at «Ap og Sp må innfri løftet om lavere avgifter på bensin og diesel». Billig fossilt drivstoff er ikke noe krav NAF bør stille eller støtte opp om. Global oppvarming er en eksistensiell trussel mot menneskehetens livsgrunnlag.

At økte, flate avgifter rammer sosialt urettferdig er helt riktig, men svaret er ikke lave(re) priser. Når Thor Egil Braadland uttaler at «Milliardene sitter løst når man skal kompensere strømprisen, og godt er det. De burde sitte løst også når det er snakk om avgifter på rekorddyrt drivstoff» så blir det feil svar. Riktig svar er karbonavgift til fordeling.

Hvis man øker avgiftene og deler dem ut til alle med en lik andel så tjener de med lave inntekter på det. Dette fordi det er en nær sammenheng mellom inntekt, forbruk og karbonforbruk. De med høy inntekt vil derfor betale inn mer karbonavgift enn dem med lav inntekt. Derfor vil de med lav inntekt få tilbake mer enn de betaler i avgift og vil være interessert i høye avgifter på fossil energi. Karbonavgift til fordeling (KAF) går i null, det staten tar inn i avgifter med den ene hånden deler de ut på en inntektsutjamnende måte med den andre.

Andelen trenger heller ikke å være helt lik. Den kan være høyere i distriktene. Distriktene kunne også favoriseres med høyere vrakpant, kombinert med gunstige billån når en skifter ut en fossilbil med en elbil. Det kunne satses kraftig i distriktene på å bygge ut hurtiglading, slik at hurtiglading ikke var noe problem når en fikk en kraftig økning av elbilandelen. Det ville i tillegg gi arbeidsplasser.

Det er på høy tid at det er distriktenes tur til å nyte godt av elbilprivilegier, som til nå veldig klart har favorisert «de mest sentrale strøkene», hvor elbilandelen ifølge Braadland er ti ganger høyer enn i distriktskommunene. Det er for å utjamne den forskjellen at NAF burde kreve et krafttak av regjeringen. For en elbil er mye billigere i drift enn en fossilbil. Strømmen er billigere i Nord-Norge enn i Sør-Norge, så vil en støtte distriktene så er det støtte til overgangen til elbil som virkelig monner. Ikke minst monner det for klimaet.

KAF peker framover, mot inntektsutjamning og reduserte utslipp. Gå for framtida, NAF – gå for KAF!

Signer oppropet her: https://www.opprop.net/naf_ma_ga_for_kaf

Klassekampen 22.9.2021

Stå på krava, SV!

TRE MOT TO: SVs partileder Audun Lysbakken forhandler i praksis også på vegne av Rødt og MDG, skriver forfatterne. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ

TRE MOT TO: SVS PARTILEDER AUDUN LYSBAKKEN FORHANDLER I PRAKSIS OGSÅ PÅ VEGNE AV RØDT OG MDG, SKRIVER FORFATTERNE. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ

Amin Alexander Røine og Hallvard Birkeland,SV-medlemmer

Ny regjering

Amin Alexander Røine og Hallvard Birkeland

Alle de tre rødgrønne miljøpartiene gjorde gode valg. Til sammen har SV, Rødt og MDG 16,2 prosent oppslutning, mot Senterpartiets 13,5. På grunn av sperregrensen har de tre 24 representanter, mot Senterpartiets 28 representanter.

SV har hele veien klart signalisert at de er villige til å gå i regjering hvis forhandlingsresultatet innebærer en ny kurs, det vil si en helt annen kurs for miljø, for sosial rettferdighet og for fred enn forrige gang vi hadde en rødgrønn regjering. Om forhandlingsresultatet er godt nok, skal avgjøres ved en uravstemning i SV. Dermed er naturlig nok alle på venstresida opptatt av dette. For SV forhandler i praksis ikke bare på egne vegne, men for alle som vil ha en ny kurs.

Vi mener at noen krav er så viktige at hvis de ikke er på plass, så vil vi oppfordre alle SV-medlemmer til å stemme nei til forhandlingsresultatet. For det første må baseavtalen med USA som Frank Bakke-Jensen forhandlet fram, blankt avvises. SV kan ikke delta i en regjering som gjør et enormt tilbakeskritt i basepolitikken. For det andre må Norge signere forbudet mot atomvåpen. Dette kravet støttes av 80 prosent av befolkningen, LO, Den norske kirke og to tidligere statsministre (Jagland og Bondevik). En skal lete lenge etter et så viktig og mindre «ekstremt» krav enn dette. Et rettferdig grønt skifte var hovedtemaet i valgkampen. MDG, Rødt og SV har gått inn for at vanlige folk må tjene på klimapolitikken. Alle har gått inn for at CO2-avgiften må tilbakebetales direkte til folk hver måned med en lik andel til alle. De rike taper og vanlige folk vinner. Derfor må den nye rødgrønne regjeringen ta i såpass med CO2-avgiften og tilbakebetalingen at det merkes – både på klimautslippene og på vanlige folks konto. Siden mange i fagbevegelsen og Ap og et stort mindretall i Sp er positive til klimabelønning, er den rødgrønne tusenlappen et realistisk rødgrønt kompromiss.

Altså: uten status quo i basepolitikken, signatur på atomvåpenforbudet og en rødgrønn tusenlapp: Stem nei! Vi oppfordrer Rødt og MDG til umiddelbart å støtte disse kravene for å styrke SVs forhandlingsposisjon og gjøre dem til en ufravikelig del av forhandlingsgrunnlaget. SV har landsstyremøte til helgen, og Norge venter utålmodig på en ny regjering. Det er ingen tid å miste.

post@birk.me

Slik scorer partiene på klimabelønning / KAF

Klikk på bildet for å få fram tabell over spørsmål og svar (bilde) eller laste ned tabellen som pdf

Klimabelønning Norge har gjort en rangering av partienes programmer og krav til en ny regjering. Det har resultert i terningkast i form av KAFfekopper! Ingen av partiene får full score – og det henger sammen med at ingen av dem går offensivt inn for den månedlige grønne tusenlappen til hver enkelt av oss.

Ellers er det de tre partiene Rødt, SV og MDG som skiller seg ut som fortroppen i kampen for en rettferdig, distriktsvennlig og effektiv klimaavgift.

Fortsett å lese «Slik scorer partiene på klimabelønning / KAF»

Klassekampen 2.9.2021

Her er en kur mot folkets vrede, Hansson!

Anders Ekeland,samfunnsøkonom og SV-medlem

I Klassekampen 28. august har Rasmus Hansson et veldig ærlig og engasjert innlegg. Det er bra – mangelvare i vår tid. Hansson peker direkte på den gordiske knuten i klimapolitikken. Bensinprisen må opp, men det er det «ingen» som tør.

Tålte vi nedstengingen, så tåler vi høyere bensinpris, mener Hansson. Her mener jeg han tar feil. Parallellen svikter. Bonuser til de få, lite til de mange, hadde møtt kraftig motstand hvis de hadde vart flere tiår, men tiltakene blir kortvarige. Det å betale «regninga» for å redde klimaet vil ta mye lengre tid. Ikke bare det: lenge før de gule vestene hadde elitene fryktet dette opprøret. Ikke bare har kvoteprisen i EU vært latterlig lav. Transportsektoren, det vil si bensinprisen, har vært i ikke-kvotepliktig sektor. Når EU nå vil innlemme transportsektoren i kvotesystemet ble det kalt «et politisk selvmord».

Ikke uten grunn, for etter 1968 har ikke Frankrike vært nærmere en «førrevolusjonær» situasjon enn årsskiftet 2018/19 da de gule vestene tok til gatene. Nesten alle «revolusjonære» faktorer var til stede; spontan selvorganisering og gatekamper, for eksempel. Det manglet bare en ting: et krav som kunne vedtas av det franske parlamentet. Et samlende krav av typen selvbestemt abort og åttetimersdag. Klimabevegelsen hadde ikke et slikt krav å by på.

Ut fra Hanssons logikk burde klimabevegelsen ha turt å støtte Macrons økning av bensinprisen. Noen klimaorganisasjoner gjorde det det første døgnet, men deretter var det helt taust. Dette til tross for at det finnes en åpenbar løsning på «problemet» med «folkets vrede», nemlig karbonavgift til fordeling. Da kan man nemlig sette karbonprisen veldig høyt – og de gule vestene tjener på det. Det gjør at de som på kort sikt må bekymre seg mer for «slutten på måneden», men som har like objektiv interesse av et mest mulig stabilt klima forener sine kortsiktige og langsiktige interesser.

Men ingen i Frankrike fremmet denne løsningen. Tragisk! Dessverre gjør heller ikke Hansson det, dette til tross for at MDG har stått for denne løsningen siden 2013! Senere har Naturvernforbundet i 2015, Rødt i 2017, SV i 2019 også gått inn for den.

Tida er overmoden for at noen går inn for at rødgrønn regjering gir folk en rødgrønn tusenlapp inn på konto hver måned. Rød fordi den omfordeler, grønn fordi den kutter utslipp. Med en rødgrønn tusenlapp trenger en ikke å «tørre» å trosse de «bakstreverske» gule vestene. De har penger å tjene på å stemme på et av disse partiene, for jo høyere karbonavgiften er, desto mer får de tilbake fra de rike når de rike flyr privatfly til hytta.

Man kan ikke gjøre alle til lags, man må velge mellom vanlige folk og privatflyeiere. Tør du å gå ut med et krav om at en ny rødgrønn regjering deler ut en tusenlapp klimabelønning, Rasmus? Til glede for de mange, til ergrelse for de få.

aekeland@online.no

Dagsavisen 30.8.2021

Den grønne tusenlappen – klimapolitikken du tjener på!

Maren Njøs Kurdøl, 1. kandidat for Rødt i Vestfold

Mailiss Solheim-Åkerblom, leder Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg

Øyvind E. Hansen, medl. Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg

Rødt vil innføre klimarabatt, en karbonavgift til fordeling, som betales tilbake til de med middels og lav inntekt – månedlig, rett inn på konto. Det vil det store flertallet tjene på – og klimaet!

Skal verden unngå klimakatastrofe, må prisen på fossile drivstoff opp. For så lenge bilen er det billigste og enkleste, tar vi bilen. Men å heve bensinprisen vil ramme vanlige folk … hvis vi ikke gjør det på Robin Hood-måten og tar fra de rike og gir til vanlige folk.

Det gjøres enkelt ved å ta alle CO2-avgiftspengene og fordele dem med et likt beløp til alle som tjener under 600.000. De som bor i distriktene får et noe høyere beløp.

De med høy inntekt – og høyt karbonfotavtrykk, får ingen tilbakebetaling, bare økte kostnader. Flertallet, de med vanlig og lav inntekt, og dermed mye mindre karbonavtrykk, får økte inntekter, som mer enn veier opp for prisøkningen. Og jo grønnere du lever, jo mer tjener du.

Med hetebølger, skogbranner og flommer haster det. Utslippene i Norge har ikke sunket siden 1990. Derfor må vi ha en avgift på alle CO2-utslipp, ikke bare bensin. Det vil redusere klimautslippene umiddelbart, samtidig som avgiften vil stimulere kraftig til grønn innovasjon, og gjøre det lønnsomt for bedrifter og forbrukere å ta grønne valg.

Regjeringen foreslår at CO2-prisen skal være 2000 kroner i 2030, som betyr 50 øre i økt bensinpris! Det er altfor lite, altfor sent! De tør ikke å gå fortere fram, for uten noe form for fordeling av avgiftsinntektene, fylles gatene med gule vester i en helt rettferdig protest mot at vanlige folk skal betale regningen. Fordi de med vanlig og lav inntekt tjener på Rødts klimapolitikk, kan Rødt gå mye raskere fram.

Vi vil også gjøre det mulig for langt flere å velge grønn transport, ved å sørge for storstilt, statlig finansiert utbygging av grønn infrastruktur i distriktene, og et betydelig bedre kollektivtilbud i og mellom byene.

Klassekampen 28.8.2021

Presse en grønn tusenlapp ut av Støre og Vedum?

Ingrid Valde, Øyvind E. Hansen, Hallvard Birkeland,
for styret i Klimabelønning Norge,
medlemmer av henholdsvis MDG, Rødt og SV

I Klassekampen 18. august slo endelig trekløveret MDG, Rødt og SV fast at de er enige om å drive en omfordelende klimapolitikk. Da bør de kreve at alle får en «grønn» tusenlapp rett inn på konto hver måned.

Den tusenlappen er din andel av CO2-avgiften. For folk med lave inntekter, som studenter, minstepensjonister eller renholdere, er dette den sikreste og beste måten å få bedre råd på. Det skyldes at rike menn med store biler, som flyr mye og generelt har karbontungt forbruk, betaler mye inn. Syklende og togende studenter derimot, betaler mye mindre i avgift enn de får tilbake. Det er en nær sammenheng mellom inntekt og karbonforbruk, siden fossil energi inngår i praktisk talt alle produkter.

Ap og Senterpartiet vil ikke tilbakebetale direkte. Da kan heller ikke karbonprisen heves så det monner. Ola Borten Moe lover at bensinprisen ikke skal øke. Regjeringen legger opp til en årlig økning på 50 øre, mer tør de ikke av frykt for gule vester. Arbeiderpartiet ville skjerme bensinprisen og gikk inn for bare 25 øre. Med en så lav økning i karbonprisen blir 2030 en reprise av 2020 – målet for utslippskutt blir ikke nådd. For ingen går fra bil og fly til elsykkel og tog når bilen fortsatt er veldig mye billigere.

Faktum er at jo høyere karbonprisen er, jo større Robin Hood-effekt har den. En tusenlapp tilsvarer grovt regnet en karbonpris på 2000 kroner neste år. Den må fortsette å stige med et betydelig fast beløp hvert år – ja, en stigning på bortimot 2000 kroner årlig kan være gjennomførbart med denne modellen. Bare slik vil man kunne sette farten i det grønne skiftet som trengs. Bare det gir en så kraftig omfordelingsinntekt at de nederst på lønnsstigen vil stemme for høy karbonpris. For en to-personshusholdning er det 24.000 i 2022, 48.000 i 2023.

Det betyr rundt regnet fem kroner høyere bensinpris. Selvsagt høres det mye ut. Men de med lave inntekter får så stor inntektsøkning at de kan kjøre mer fossilbil enn før. Men de vil også gjøre grønne valg i hverdagen for å få enda mer igjen for den økte inntekten. Resultatet er en omfordelende og rask dekarbonisering av økonomien.

Haakon Lie banket inn at Arbeiderpartiet alltid måtte ha en stor reform som valgkamptema. Da nytter det ikke bare å hevde prinsippet om klimabelønning (MDG), grønn folkebonus (SV) og klimarabatt (Rødt), som Une Bastholm, Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes gjorde i partilederdebatten. Prinsippet må tallfestes. En grønn tusenlapp er nok til at det merkes på kontoen. Og folk skjønner at det faktisk finnes en klimapolitikk som de tjener på, som ikke bare er «symbolpolitikk». Vi oppfordrer alle kamerater i våre respektive partier til å arbeide for at MDG, Rødt og SV går inn i sluttspurten av valgkampen med et felles krav til Støre og Vedum om en grønn tusenlapp som monner.

Dagsavisen 26.8.2021

En rødgrønn tusenlapp?

I partilederdebatten på NRK1 på mandag var MDG, Rødt og SV enige om at CO2-avgiften må økes og at avgiftsinntektene betales tilbake til folket. For hvis ikke karbonprisen, og dermed bensinprisen, går kraftig og vedvarende opp skjer det fint lite med utslippene. Enigheten mellom de rødgrønne miljøpartiene var veldig gledelig og viktig, for bensinprisen blir et viktig tema i valgkampinnspurten. Ikke minst på rødgrønn side. Borten Moe har allerede vært ute og bastant slått fast at miljøavgiftene ikke skal økes. Ap skal bare ha halvparten så stor økning i bensinprisen som regjeringen fram mot 2030. Det vil si 25 øre per år, ikke 50 øre. Uten noen omfordelende tilbakebetalingsordning.

Når Ap og Sp kommer med slike konkrete løfter, som er katastrofale for klimaet, nytter det ikke å svare med et vagt prinsipp om rettferdig omstilling. MDG, Rødt og SV bør derfor lansere «den grønne tusenlappen». Alle får 1000 kroner i måneden som sin andel av avgiftsinntektene det første året. Tilbakebetalingen – og dermed karbonprisen – må økes hvert år fram mot 2030. For dem med virkelig lave inntekter eller studielån vil dette virkelig monne. Tusen kroner i tilbakebetaling betyr at bensinprisen øker med omtrent 5 kroner.

På grunn av inntektsøkningen fra klimabelønningen vil de med vanlig og lav inntekt kunne kjøre mer fossilbil fordi tusenlappen dekker mer enn de økte utgiftene deres på bensin og andre karbontunge varer. Dette skyldes at de rike, med stort karbonforbruk – ikke minst flyreiser i tillegg til fossilbil – har betalt mye mer enn den tusenlappen de får tilbake. Dette er altså klimapolitikk à la Robin Hood, man tar fra de rike og gir til de fattige. Mer penger til folk med middels og lave inntekter betyr ikke høyere, men lavere fossilbruk fordi endrede priser fører til at vi tar grønne valg. Fattig som rik.

Hvordan ville partilederdebatten blitt hvis MDG, Rødt og SV sammen hadde utfordret Vedum, Listhaug, Solberg og Støre på om de ville gi folk en grønn tusenlapp i måneden?

Hvordan vil resten av valgkampen bli hvis de gjør det?

Roald Arentz, Anders Ekeland, Erlend Kristensen

Medlem av hhv. Rødt, SV og MDG, på vegne av styret i Klimabelønning Norge